Av dem jeg kjenner som har smakt matcha-iskrem, har samtlige oppsummert med elsk eller hat. Matcha, eller grønn te i pulverform, er ganske heftige saker første gang du smaker det. Det har en særegen smak og du skal slite med å finne relevante smaks- og luktreferanser, til og med om du er fan av vanlig sencha grønn te (matcha er mye, mye kraftigere). Men det er ikke nødvendigvis slik at du liker det fra første stund, så ikke gi opp. Det tok en stund før jeg ble vant til det. Tradisjonelt brukes pulveret som te, løst i vann eller melk. De siste årene har populariteten til pulveret blomstret, og du finner det f.eks. i latte-varianter og i bakevarer. Selv syns jeg det gjør seg best i form av iskrem.

Matcha [mat.tɕa] kommer også fra teplanten Camellia sinensis, men prosessen for å produsere det grønne pulveret skiller seg fra andre tesorter. Teplantene dekkes til slik at de får vokse i skygge i en treukers tid før de høstes. Skyggeperioden får veksten til å gå saktere, klorofyllproduksjonen går opp slik av bladene blir mørkere og produksjonen av theanin (kjent for umami-smak) og kaffein øker. Bladene tørkes deretter flatt til såkalt tencha, hvorpå bladnervene og stilkene fjernes. Resten av bladene males opp og blir til matcha-pulver.

Så nei, du kan ikke bare male opp sencha grønn te, om du lurte. Matcha får du nå tak i hos mange helsekostbutikker. Jeg kjøper pulveret hos min faste japansk mat-dealer Inage, Obento Box i Mathallen. Det koster litt, men boksen er drøy.

 

Du trenger iskrem-maskin til denne oppskriften. Husk å fryse bollen i 24 timer om du har en maskin uten innebygd kjøleelement.

---